




| Utbytte |
|
|
|
| Skrevet av Advokat Espen Auberg, Advokatfirma Arntsen |
| mandag 20. desember 2010 16:15 |
|
I et aksjeselskap deles utbytte vanligvis ut i form av kontanter eller aksjer fra aksjeselskapet til selskapets aksjonærer. Loven har regler for når og i hvilket omfang utbytte kan deles ut, og det er viktig å ha et bevisst forhold til hvilke grenser for utdeling av utbytte loven setter.
Etter aksjeloven og allmennaksjeloven § 3-6 kan utdeling fra selskapet kun skje etter reglene om utbytte, kapitalnedsettelse, fusjon, fisjon samt tilbakebetaling etter oppløsning. Nedenfor omtales i hvilke tilfeller det vil kunne utdeles utbytte, og hvordan utbytteutdeling skal skje. Hva som faller inn under begrepet utbytte, er regulert av skatteloven § 10-11 annet ledd. Utbytte defineres her som "enhver utdeling som innebærer en vederlagsfri overføring av verdier fra selskap til aksjonær". I denne sammenheng omfattes også aksjonærens ektefelle og nærstående slektninger av aksjonærbegrepet. Tilbakebetaling av innbetalt aksjekapital faller utenfor definisjonen. Hva som kan deles ut som utbytte er regulert i aksjeloven/allmennaksjeloven § 8-1. Etter første ledd kan årsresultatet for det siste regnskapsåret, etter godkjent resultatregnskap, deles ut som utbytte, etter at det er foretatt fradrag for bl.a. udekket underskudd. Årsresultatet kan defineres som summen etter at samtlige av årets kostnader er trukket fra samtlige av årets inntekter, altså årets over- eller underskudd. Innskutt egenkapital, i forbindelse med stiftelsen av selskapet eller senere, vil normalt være å anse som bundet kapital, og ikke gjenstand for utbytte. Andre ledd har begrensninger i muligheten for å dele ut utbytte, der egenkapitalen eller balansen er mindre enn ti prosent av balansesummen, verdien av selskapets samlede eiendeler. Tredje ledd angir en materiell begrensning som innebærer at det som et utgangspunkt kun er den frie egenkapitalen som kan deles ut, mens den bundne egenkapitalen, som skal sikre kreditorene, ikke kan være gjenstand for utbytte. Fjerde ledd begrenser utbytteadgangen i tilfeller der utdeling av utbytte vil anses som uforenlig med god forretningsskikk. Dette punktet bør ses i sammenheng med de overordnede hensynene bak reglene om utbytte, som skal sikre kreditorene vern. Beslutningen om utdeling av utbytte fattes av generalforsamlingen etter at styret har fremmet et forslag om bruk av overskuddet. Denne artikkelen er skrevet av advokat Espen Auberg. Hvis du har spørsmål om utbytte, eller ønsker bistand i forbindelse med spørsmål rundt utbytte, ta gjerne kontakt med advokat Auberg på e-post
Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere JavaScript for å kunne se adressen
, eventuelt
Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere JavaScript for å kunne se adressen
. |
| Sist oppdatert mandag 20. desember 2010 16:42 |