Fortolkning av vedtekter og aksjonæravtaler er viktig for å definere aksjonærenes handingsrom. I denne artikkelen diskuteres hvordan slike reguleringer kan foretas.

Av advokat Raymond Giltun, e-post: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere JavaScript for å kunne se adressen

1. Innledning - Om aksjonæravtaler og vedtekter

De fleste aksjonærer har et bevisst forhold til aksjelovgivningens hovedbestemmelser om vedtekter. Det samme kan ikke sies om rettsvirkningene av aksjonæravtaler, samt hvorvidt dette rettslige instrument kan være mer formålstjenlig å benytte enn vedtekter. Nedenfor omtales enkelte hovedpunkter det er viktig å være klar over. Man må imidlertid ha et bevisst forhold til at det alltid er de konkrete forhold og de konkrete behov, som bør være bestemmende for valg av reguleringsform- og innhold. Behovene er således vesensforskjellige i en liten familiebedrift, enn i et interkommunalt foretak med statlig medeierskap. Sistnevnte kan ha en kapitalbase på tosifret antall milliarder, der det er behov for utførlige reguleringer omkring endringer på eiersiden og utbyttepolitikk, for å nevne noe.

Undertegnede har vært juridisk ansvarlig i 25-30 omstruktureringsprosesser, der den største var emisjonen mot Statkraft SF i Skiensfjordens kommunale kraftselskap AS, og den påfølgende fusjon med Vestfold Kraft AS, til dagens Skagerak Energi AS. I samtlige av disse prosesser har fortolkning av tidligere vedtekter og aksjonæravtaler, eller andre selskapsavtaler, stått sentralt. Dokumentene har definert handlingsrommet for omstruktureringsprosessen. Videre har mye energi gått med til utarbeidelse av nye vedtekter og aksjonæravtaler. Det er et gjennomgangstema at det alltid utarbeides aksjonæravtale i tillegg til vedtektene, dersom de involverte verdier blir store nok. Nedenfor er fokus på aksjelovens bestemmelser og ikke bestemmelsene i allmennaksjeloven.

2. Nærmere om vedtekter

- Et aksjeselskap skal allerede fra stiftelsen ha vedtekter med et visst minimumsinnhold, jfr. aksjelovens § 2-2.
Vedtektene skal inneholde angivelse og beskrivelse av virksomhetens

• Formål
• forretningskontor,
• aksjekapital, aksjenes pålydende,
• antallet eller laveste og høyeste antall styremedlemmer,
• hvilke saker som skal behandles på den ordinære generalforsamling.

Ofte nøyer selskapene seg med slike minimumsvedtekter. Ytterligere bestemmelser må imidlertid inntas i vedtektene hvis man vil fravike de lovregler som kan fravikes i vedtektene, jfr. aksjelovens § 2-2,2 ledd. Hvis man ønsker å etablere en ordning som bare kan endres ved vedtektsendring, d.v.s. med 2/3 flertall, må den likeledes vedtektsfestes.

Aksjeloven bygger ikke på et alminnelig prinsipp om at dens regler bare kan fravikes i den utstrekning det er uttrykkelig hjemlet i loven. Innslaget av bindende bestemmelsersom det ikke er adgang til a gjøre unntak fra er imidlertid stort. Spørsmalet om det foreligger adgang til a gjøre unntak fra den enkelte lovbestemmelse i aksjeloven, må løses ved en konkret fortolkning av den enkelte regel.

Supplerende vedtekter på punkter som ikke reguleres av aksjeloven, står selskapet fritt til a innta innen rammen av den alminnelige avtalefrihet.

Vedtektene er bindende for alle selskapets organer. De er likeledes bindende for erverver av aksje uten at han har vedtatt dem eller bør kjenne deres innhold.

Som nevnt tidligere følger det av aksjelovens § 5-18 (1) at det er krav til minst to tredeler flertall på generalforsamling, fra så vel de avgitte stemmer som av den aksjekapital som er representert på generalforsamlingen, for å foreta vedtektsendring.

- Vedtekter og vedtektsendringer skal være tilgjengelige i Foretaksregisteret.

Selskapets medkontrahenter formodes antakelig å ha kunnskap om f.eks. begrensninger i adgangen til å stifte gjeld som eventuelt fremgår av de innsendte vedtekter.

- For såvidt gjelder valg mellom minimumsvedtekter og mer utfyllende vedtekter skal kortfattet nevnes følgende momenter:

Minimumsvedtekter er mer oversiktlige enn mer utfyllende vedtekter. På den annen side er mer utfyllende vedtekter å foretrekke av pedagogiske hensyn. Spesielt innen energiforsyningen der man gjerne har å gjøre med politisk valgte representanter, som ikke alltid har godt kjennskap til aksjelovgivningen, vil det kunne være hensiktsmessig med pedagogiske vedtekter.

Det er en fordel med minimumsvedtekter at man ikke vil havne i situasjoner der det vil kunne være motstrid mellom innholdet i vedtektene og bindende lovgivning. Slike situasjoner vil kunne inntre ved mer utfyllende vedtekter. Risikoen vil imidlertid klart kunne minimaliseres ved grundig arbeide med vedtektene.

Med minimumsvedtekter vil man generelt ha en holdning til at man må gå til den generelle aksjelovgivning for a finne supplerende rettslig regulering av selskapsforholdet. Mer utfyllende vedtekter vil kunne innebære en risiko for at man oppfatter vedtektene som mer eller mindre uttømmende, og at man star relativt fritt til å regulere situasjonen, dersom man ikke finner en klar løsning i vedtektene. Her kan bindende regulering være fastsatt i aksjeloven. Dette kan det imidlertid bøtes på ved avslutningsvis å vise til at den gjeldende aksjelovgivning gjelder som supplerende regulering av selskapsforholdet.

Man kan videre ha å gjøre med situasjoner der den supplerende lovgivning ikke gir et entydig svar. Uttrykkelig vedtektsregulering av situasjonen vil da kunne sikre forutberegnlighet i mer utfyllende vedtekter.

Videre kan det være at partene ønsker en regulering av situasjonen, som avviker fra den deklaratoriske lovgivning. Det er da selvfølgelig behov for uttrykkelig regulering i mer utfyllende vedtekter, jfr. f.eks. vedrørende stemmeregler på generalforsamlingen.

Minimumsvedtekter innebærer at det mer sjelden blir tale om vedtektsendringer, enn ved mer utfyllende vedtekter.

Avslutningsvis nevnes kortfattet at det er lettere, og går raskere, å bli enige om minimumsvedtekter. Det vil kunne vare vanskeligere a få på plass mer utfyllende vedtekter, der det er større sannsynlighet for at uenighet mellom partene vil fremkomme. På den annen side kan det vare en fordel om ulike syn synliggjøres på et tidlig tidspunkt, og mer utfyllende vedtekter kan innebære et sikrere fundament for samarbeidet enn minimumsvedtekter.

3. Aksjonæravtaler

- Aksjonæravtalene må faktisk og rettslig adskilles fra selskapets vedtekter. De kan variere fra enkle avtaler om fordeling av styreverv og lignende til utførlig regulering av selskapets stiftelse, virksomhet, finansiering, aksjeovergang, organisasjon, utbetaling av utbytte, oppløsning m.v. I fåmannsselskaper sluttes avtalen normalt mellom alle aksjonærer. Avtalen kan sluttes før eller etter selskapets stiftelse.

- Aksjonæravtalen får i seg selv normalt ikke selskapsrettslig virkning. Etter sitt eget innhold forplikter den partene til å utøve sine aksjonærrettigheter i samsvar med avtalen.

- Aksjonærene står fritt til a avtale hva som skal reguleres i aksjonæravtalen innenfor rammen av den vanlige avtalefrihet og bindende lovgivning. Avtalefriheten går lenger enn vedtektsfriheten.

- Brudd på aksjonæravtalen kan i utgangspunktet møtes med vanlige misligholdssanksjoner mot avtalebrudd, f.eks. hevningsrett eller krav om erstatning.

Selskapsrettslige virkninger har imidlertid avtalebruddet som ovenfor nevnt i utgangspunktet ikke. En selskapsbeslutning kan således ikke anses ugyldig av selve den grunn at den strider mot aksjonæravtalen. Ugyldigheten må i tilfelle bygge på at avtalebruddet i det enkelte tilfelle kan vurderes som myndighetsmisbruk.

- Går aksjene over til ny eier, må avtalen normalt anses bortfalt. Erververen må i tilfelle uttrykkelig eller stilltiende vedta avtalen som bindende for seg. Partene kan imidlertid forplikte seg til bare å overdra til en som vedtar avtalen. Vedtektene kan imidlertid neppe gjøre det til et vilkår for å erverve aksjer at erververen vedtar aksjonæravtalen.

- Endring av aksjonæravtalen krever enstemmighet, med mindre avtalen selv gir holdepunkter for annet.

- Aksjonæravtalen kan opphøre ved mislighold og eierskifte. Den kan imidlertid ikke uten videre sies opp.

- I den utstrekning avtalen inntas i vedtektene, får den samme virkning som andre vedtektsbestemmelser. Aksjonæravtalen kan imidlertid ikke gjøres til en del av vedtektene gjennom en alminnelig henvisning.

4. Valg mellom tilleggsregulering i vedtekter eller aksjonæravtale?

- En aksjonæravtale vil kunne endres på en enklere måte enn vedtektene, som må endres på generalforsamling. Det vil også ofte være mer kostnader og tid knyttet til vedtektsendringer.

- Som påvist ovenfor vil det i en rekke tilfeller ikke være mulig a innta de aktuelle bestemmelser i vedtektene, enten fordi avtalefriheten er større ved aksjonæravtalen, eller fordi partene i avtalen ikke er i slik posisjon at de kan fastsette innholdet i selskapets vedtekter.

- Der det imidlertid er et ønske om at avtaleforholdet skal ha mer permanent karakter, og at dette ikke skal kunne endres som følge av endrede forhold i selskapet, vil vedtektsregulering være et bedre valg.

- En ulempe ved aksjonæravtale er at det er betydelig usikkerhet knyttet til avtalens rettsvirkninger. Dette skyldes at den i utgangspunktet ikke har selskapsrettslig virkning.

Aksjonæravtalens bestemmelser om hvem som skal sitte i selskapets styre får f.eks. ikke uten videre virkning dersom selskapets generalforsamling bestemmer noe annet og generalforsamlingens beslutning er forårsaket av stemmegivning i strid med aksjonæravtalen.

- En aksjonæravtale skal som ovenfor nevnt ikke registreres i Foretaksregisteret og vil derfor unngå den publisitet som vedtektene får. Dette er imidlertid et forhold som kan fremstå som en ulempe om man anser at eventuelle aksjonærer som ikke er parter i aksjonæravtalen, eller eventuelt utenforstående tredjemenn, bør ha innsyn i det avtalegrunnlag som kan ha betydning for selskapets virksomhet.

- I dag ser man ofte at forhold som kunne vært regulert i vedtektene er regulert i aksjonæravtale. Dette til tross for at vedtektsregulering ville være mer tilfredsstillende enn regulering i aksjonæravtale. Vedtektene kan således etablere særlige minoritetsrettigheter. Vedtektene kan videre fastsette særlige flertallskrav ved visse typer generalforsamlingsbeslutninger. Uansett må man imidlertid foreta en konkret vurdering i det enkelte tilfelle, for å avgjøre om det samlet sett er mest hensiksmessig med regulering gjennom vedtekter eller aksjonæravtale.

Ved behov for juridisk bistand knyttet til aksjonæravtaler, selskapsrett eller andre forretningsjuridiske spørsmål, kan undertegnende kontaktes. 

Advokat Raymond Giltun, 
Oslo 12. November 2010.